Falske alarmer har blitt stadig sjeldnere i industriområder de siste 15 årene. Der det tidligere ikke fantes noen tilstrekkelig branndeteksjon, blir branner nå oppdaget veldig tidlig – praktisk talt uten falske alarmer. Den følgende artikkelen forklarer bakgrunnen for dette og hvilken rolle røykdetektorer med luftprøvetaking har i denne utviklingen.
Når branner forårsaker betydelig skade på eiendom eller til og med setter menneskeliv i fare, er det vanligvis et resultat av en akseptert risiko under forhold som gir vedvarende mulighet for at slik skade kan forekomme. Driftsavbrudd, negativ innvirkning på leveringskapasiteten eller forretningskapasiteten og tap av kunder er alle økonomiske risikoer som må tas med i beregningen når man planlegger brannsikring. Moderne brannsikringsteknologier lar operatørene bestemme passende beskyttelsesmål så og si uten kompromiss – selv i veldig vanskelige miljøforhold.
Tidligere, da det ikke fantes andre alternativer, ble det ofte brukt varmedetektorer i veldige støvete områder, selv om disse detektorene må «vente» bort mye verdifull tid før den begynnende brannen har blitt stor nok for å detekteres. Standarder og testbranner bidro til at også mange fagfolk i stor grad undervurderte de potensielle tidsfordelene av veldig tidlig branndeteksjon.
Selv om man bare tjener noen få sekunder i deteksjonstester med hurtige testbranner, kan to av tre ekte, skadende branner identifiseres minutter tidligere, og i noen tilfeller timer. Dette forspranget medfører nødvendigvis drastiske reduksjoner i skadeomfanget – noe som ofte utgjør forskjellen mellom totalskader og mindre skader. I stedet for å kjempe mot åpne flammer, består de fleste av sakene bare i å løse et elektrisk problem, som f.eks. en kortsluttning. I stedet for å bruke store mengder med slukkevann, kan problemene løses ved å enkelt slå av strømmen i et område og dermed fjerne energien brannen ville trenge for å opprettholdes og utvikle seg videre. Det foreligger ingen statistikk som dokumenterer skaden man har lykkes i å unngå ved hjelp av slike tidlige mottiltak.
Tiltak for å forhindre falske alarmer
Allerede så tidlig som for 20 år siden regnet ekspertene en røykdetektor som «god» hvis den hadde så lav følsomhet at den kun reagerte ved i siste tillatte øyeblikk når den ble eksponert for standardiserte testbranner. Dette lave følsomhetsnivået var antakelig den best kjente måten å forhindre falske alarmer. Varmedetektorer var den eneste måten å forbedre situasjonen på. Siden den gang (selv om mange av dem først kom på markedet ganske tidlig) har mange tekniske nyvinninger sørget for at røykdetektorer nå er betydelig mindre utsatt for falske alarmer, til tross for de har blitt eksponentielt mer følsomme:
Tekniske tiltak mot falske alarmer:
a) To-detektor avhengighet (Type A eller B):
Brannalarmer blir bare utløst dersom to koblede automatiske detektorer sender ut alarmsignal. Denne metoden brukes først og fremst for å styre automatiske slukkesystemer. Effekten av dette er imidlertid begrenset når det gjelder villedende fenomener, så lenge de to alarmene som brukes i dobble deteksjonssystemer bruker samme deteksjonsprinsipper.
b) Røykmønster gjennkjennelse:
Røykdetektorer kan ikke pålitelig avgjøre om de ser røykpartikler eller andre støykilder. I stedet brukes svært effektive algoritmer for å evaluere brannmønstre til å analysere om signalverdiene samsvarer med en reell brann eller ikke.
c) Multi-kriterie:
Å kombinerer flere branndeteksjonskriterier kan gi ekstra sikkerhet mot falske alarmer. Hvor effektiv et slikt system er avhenger av sensorene som brukes og hvordan de er koblet. Hvis man bruker deteksjonsteknikker med ulikt følsomhetsnivå, kan dette innebære at alarmen bare er så effektiv som den minst følsomme komponenten.
Nå prøves det ut nye tilnærminger der aerosoler analyseres ved bruk av ulike bølgelengder og spredningsvinkler. Resultatet er et system som ikke bare kan skille mellom falske alarmer og branner, men også kan detektere hvilken type villedende fenomen som forekommer eller hvilket materiale som brenner.
2) Andre tiltak:
a) Driftsskompensasjon:
En betydelig del av fremskrittene innen reduksjon av falske alarmer kan tilskrives at driftskompensasjon er tatt i bruk. Brannalarmgrensen tilpasses endringer i bakgrunnsstøy (på grunn av luftforurensning eller annen støy i bruksområdet) innenfor et rammeverk av normativt angitte grenser. Målet med denne tilnærmingen er å sørge for konsekvent deteksjonskvalitet ved at samme mengde røyk alltid kreves for å utløse en alarm (absolutt branndeteksjon). Med eldre detektorer uten driftsskompensasjon blir derimot deteksjonskvaliteten ubønnhørlig påvirket av endringer i bakgrunnsstøyen over tid.
b) Signal og støy:
Kombinasjonen av detektorer av høy kvalitet og komplekse algoritmer gjør det mulig å produsere branndetektorer med et høyt signal til støy-forhold. Det betyr at støyen har lav effekt sammenlignet med det ønskede signalet. Slike branndetektorer er dermed både svært følsomme og svært sikre mot falske alarmer.
c) Fysisk støvfiltrering:
I områder som er utsatt for oppsamling av mye støv kan luftfiltre brukes for å fjerne mesteparten av de større støvpartiklene, mens de mindre røykpartiklene kommer uhindret gjennom. Denne metoden er begrenset til branndetektorer med luftprøvetaking.
d) Oppsamlingseffekt:
Røykdetektorer med luftprøvetaking drar fordel av at røykgasser begynner å spre seg bredt i rommet selv tidlig i startfasen av brannen. Hvert enkelte punkt for luftprøvetaking må oppfylle samme standarder for branndeteksjon som en konvensjonell punkt- røykdetektor. For hvert ekstra punkt for luftprøvetaking som tar inn røyk øker røyktettheten i detektoren.
Aspirerende røykdetektor:
Teknologi mot falske alarmer
Å implementere ett eller flere av de tekniske tiltakene oppgitt ovenfor er veldig kostbart i punktvise branndetektorer, ettersom den svært komplekse teknologien må foreligge på hvert deteksjonspunkt. Røykdetektorer med luftprøvetaking utgjør et kostnadseffektivt alternativ i ettersom de bruker et sentralt system som kan dekke dusinvis av deteksjonspunkter.
I tillegg til fordelene med sentralisert teknologi og filtrering av inntaksluften gir røykdetektorer med luftprøvetaking en rekke andre fordeler for bruk i utfordrende omgivelser, som f.eks.:
- Immunitet mot elektromagnetisk og radioaktiv stråling når detektorer installeres utenfor det overvåkede området
- Kondens kan utfelles for å forhindre funksjonssvikt og falske alarmer
- Selve detektorenkan installeres på lett tilgjengelige steder, noe som muliggjør vedlikehold uten driftsavbrudd og/eller å gå inn i det beskyttede området